MARTIN OLSEN

MIN HISTORIE

I studietiden fikk jeg tilbud om å bli medlem av Verdensorkesteret for unge musikere. Med orkesteret turnerte jeg over hele Europa. I Norge og Danmark vikarierte jeg i flere symfoniorkestre. På denne tiden ble jeg klar over mine svake spilletekniske punkter. Selv om jeg kunne spille fritt og klanfullt i det høye registeret, var fokuset i hovedsak rettet mot de imperfekte sidene av mitt spill. F.eks manglende evne til å trenge gjennom i mellomregisteret med tydelig artikulasjon.

 

Dette førte til hodeløs øving og til slutt fullstendig spillekollaps.

 

Alt skjedde ikke over natten og jeg husker at de første tegnene var at grunnklangen jeg hadde forandret seg. I stede for å bremse opp kjørte jeg på med mer tid og kraft i god tro om at jeg var inne i en overgangsfase og på vei til neste nivå. Tanker som: " Bare litt ekstra tid med instrumentet nå, så kommer jeg i mål før de andre" Snart har jeg jobb før jeg er ferdig med masteren" var vanlig.

På slutten av denne fasen fikk jeg smerter i halsen, spesielt hvis jeg prøvde å synge. Det var vanskelig å puste naturlig, den mimiske muskulaturen (Embouchure) gjorde som den selv ville og tungen ble unormalt dominant i kontakt med instrumentet.

Her er noen av faktorene jeg mener var sentrale i den nedadgående spiralen:

 

  • Tro på at ting løser seg med kraft.

  • For mye tid med instrumentet. 

  • Velge bort andre sunne aktiviteter og positiv distraksjon

  • Ikke optimal veiledning. 

  • Ubalansert energinivå og overmotivasjon.

  • Manglende kjennskap til alternative utviklingsmodeller. 

  • Lite fokus på velvære og sin egen psyke under studietiden. 

                  

I årene mellom 2007 og 2015 var jeg helt ufør som trombonist. Som en følge av min manglende evne til å spille trombone, ble jeg fort dradd i retningen dirigering. Som dirigent hadde jeg et nytt instrument men følte gjennom studietiden at jeg manglet den musikalske kraften og  tryggheten jeg tidligere hadde som utøver. Første steget i prosessen med å komme tilbake som trombonist, var å forandre på rammene i livet mitt ved å flytte til Berlin, høsten 2014. Med meg hadde jeg to kofferter, ingen tysk-kunnskap og kontakt til en bekjent i byen. I løpet av denne befriende tiden uten musikalsk nyttetenkning fikk jeg lyst til å børste støvet av trombonen. Etter uker med å bare å blåse luft gjennom instrumentet uten et konkret musikalsk eller klanglig mål, fikk jeg brukbar klang på et par toner i et bestemt register. Med utgangspunkt i dette lille håpet, spirene av toner, har jeg bygget meg opp igjen og passert ferdighetsnivået jeg hadde før jeg måtte legge bort trombonen i 2007.

Klikk gjerne på menyen "Coaching" for å vite litt mer om hvilke konkrete aktiviteter jeg har foretatt meg.